Døve hunder: mars 2009

Hei alle sammen !

Høsten 2004 har jeg avtale med Foreningen for Omplassering av dyr at jeg skal komme opp på FODgården for å se om der er en hund som kan passe for meg. Etter samtale med leder av FOD, Ellen Simonsen viseer hun meg noen av hundene som kan passe for meg vil Ellen Simonsen at jeg skal se på to valper som nettop er kommet inn. Jaja tenker jeg, kan jo se på valper for de er jo skjønne å se på, men ikke det jeg ønsker meg denne gang. Da jeg står forran valpene forelsker jeg meg med en gang og det er da Ellen slipper bomba ! de er døve....... og jeg vil at du skal ha dem sier Ellen Simonsen. Litt fortumlet for jeg hadde ikke tenkt meg valper, ikke to og ihvertfall ikke døve hunder ber jeg om betenkningstid. Hvorfor skal jeg ikke klare utfordringen som andre sikkert kan klare? Valpene henter jeg to dager senere. fram til i dag kan Ruth og Vigdis ca. 40 tegn som vi bruker nesten daglig for å "snakke" sammen. Tegnene gjøres med en hånd og i den andre har jeg hundelenka. For at Ruth og Vigdis ikke skal bli skremt av trafikk går vi alltid på venstre side av veien for da ser hundene trafikken og ikke blir skaremt av trafikk som plutselig er på siden av dem. Det finnes oppdrettere som tar livet av hunder som ikke oppfyller visse utstillingskrav, så stor takk til oppdretteren fra Nannestad som ikke hadde hjerte til å ta livet av Ruth og Vigdis som hun ble oppfordret til av en representant for Terrierhundklubben i Norge, men leverte valpene til FOD. Vi må ikke bli så fattige at vi ikke kan ta vare på dyr som ikke er "A4", disse dyrene trenger også oppmerksomhet og omsorg. Nøl ikke med å gi en stakkar, som ingen andre vil ha, et godt hjem........